mRNA som infeksjonsforebygging og kreftbehandling
Den 10. desember overrekkes årets Nobelpris i medisin til Katalin Karikó og Drew Weissman. De mottar prisen for oppdagelser som dannet grunnlaget for mRNA-vaksiner. Flere legemiddelselskaper forstod tidlig hvilke muligheter som lå i deres oppdagelser, og under covid-19 pandemien utviklet både Moderna og BioNTech mRNA-baserte vaksiner som store deler av verdens befolkning fikk nytte av. I kronikken «Årets Nobelpris i medisin viser hvor tett koblingen må være mellom forskning, innovasjon og anvendelse» setter Kjetil Taskén, Johanna Olweus og John-Arne Røttingen søkelyset på mRNA vaksiner for infeksjonsforebygging og kreftbehandling.
Legemiddelselskapet BioNTech ble etablert av Özlem Türeci og Uğur Şahin i 2008. I november var Özlem Türeci på besøk i Oslo der hun blant annet holdt et foredrag om mRNA vaksiner i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Dette innlegget kan sammen med andre innlegg fra dette arrangementet, sees på Akademiets YouTube-kanal. I foredraget fortalte Özlem Türeci om BioNTechs prosjekt «Lightspeed», nemlig utviklingen av mRNA vaksinen mot covid-19. I løpet av kun 10 måneder hadde BioNTech utviklet og testet en vaksine som ga 95% reduksjon i Covid-19, og siden desember 2020 er vaksinen gitt til mer enn 1.5 milliarder mennesker i over 170 land. Utviklingen av Modernas vaksine gikk tilsvarende raskt.
Da Türeci var på besøk i Oslo, holdt hun også et foredrag på Radiumhospitalet der hun beskrev hvordan mRNA-teknologien også kan brukes til å lage kreftvaksiner. Noen vaksiner baserer seg på mRNA som koder for proteiner som finnes hos mange pasienter med en spesifikk krefttype, mens andre skreddersys basert på genforandringer detektert i svulsten til hver enkelt pasient. Türeci viste i foredraget sitt også hvordan vaksiner kan kombineres med genmodifiserte T celler (CAR-T) rettet mot de samme proteinene. I tillegg kan partiklene som mRNAet pakkes i, modifiseres slik at man kan dirigere dem til immunceller i svulsten. De første resultatene fra kliniske studier med mRNA-vaksiner mot bukspyttkjertelkreft og føflekkreft fra henholdsvis BioNTech og Moderna ble publisert i vår og er oppsiktsvekkende (omtalt i VG og Dagens Medisin).
Årets Nobelprisvinner Katalin Karikó var ansatt i BioNTech fra 2013 til 2022, og historien om samarbeidet mellom henne og gründerne av BioNTech viser hvor tett koblingen er og bør være mellom grunnleggende og nyskapende forskning, innovasjon og anvendelse. mRNA teknologien har nå fått sitt definitive gjennombrudd, og Nobelkomitéen skrev da årets prisvinnere ble annonsert at Karikós og Weissmans oppdagelser har «tjent menneskeheten gjennom Covid-19 pandemien».
Kronikken publisert i Aftenposten 7. desember 2023, er skrevet av:
Kjetil Taskén, professor, Universitetet i Oslo og leder, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus. Vise-preses og leder MatNat-klassen, Det Norske Videnskaps-Akademi.
Johanna Olweus, professor, PRIMA (SFF) ved Universitetet i Oslo og leder, Seksjon for kreftimmunologi, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus. Medlem, Det Norske Videnskaps-Akademi.
John-Arne Røttingen, ambassadør for global helse, Utenriksdepartementet. Medlem, Det Norske Videnskaps-Akademi.
